Trur jeg sier takk for meg

Etter å egentlig mista blogglysten trur jeg regelrett at denne bloggen blir stanset nå. Har ikke tid til å blogge mer etter at jeg ble mamma og sønnen min er viktigere. Kommer fortsatt til å holde hobbybloggen igang da. Http://frugaustad.blogg.no 

 

Så da sier jeg takk for meg. 

Britt "missnerland" Evy

oppdatering

Nå har jeg vært mamma i 3 1/2 mnd. Mye har skjedd og jeg ser store forandringer på gutten nesten hver eneste dag. Det er spennende å se om han klarer noe nytt hver eneste dag. Når kommer han til å snu seg? (Han er på vei). Når finner han føttene sine? (Han har allerede funnet ut at han er gutt) Vil helsesøstera være fornøyd på neste kontroll. Hvordan reagerer han når han får smake grøt for første gang.

Jeg begynner å merke på kroppen å nå at jeg ammer. Selv om kiloene står på stedet hvil (ca 9-10 kg + fra startvekt). Har blitt i bedre form da. Det er lettere og lettere å gå til coopen på Vevang både for å få luft og mosjon. Har nå en vanlig gangfart på rundt 12-13 min pr km. Raskeste jeg har gått til vevang på er 30 min. Skal sies at jeg jogga noen meter med barnevogn da. Noe hofta ikke var enig i for den vingla som bare det. Kjentes slik ut i hvert fall. Det er utrolig godt å gå ut da og få luft. Skaffa meg å Fitbit Charge HR for å motivere meg. Mest var det for å logge hvor mange skritt jeg faktisk tar om dagene, men får å logget søvnrytma og sett hvor langt jeg går om dagene. Beste kjøpet jeg har hatt sålangt. Og når jeg i tillegg konkurrerer med venner om å få best plassering er det en ekstra motivasjon. Var en helg her jeg vant med over 30000 skritt på to dager. Da hadde jeg en god følelse da. Og Nils er bare glad han får ut å trille og sove samtidig. I dag var vi ute å gikk med ei fra barselgruppa i styggevær. Det var koselig bare det å komme seg ut å være sosial. Det er noe som er mangelvare av når man går hjemme med en liten baby og ikke har så stort nettverk.

En anna ting jeg merker nå når jeg ammer. Håret mitt endrer seg. Jeg røyta før, men nå begynner det å bli ekstremt. Glad jeg har tykt hår så det vises ikke så godt, men det kommer vel til å bli verre når det vokser ut igjen. Da blir jeg vel bustehuet igjen. Bozo the clown er det som slår meg. hadde slikt hår som 16 åring og jeg angrer den dag i dag på at jeg hadde kort hår. Krøller til alle kanter som var ustyrlig.

 

Vet egentlig ikke hva jeg skulle med å skrive dette her, fikk bare lyst å skrive igjen. Skal heller bli flinkere til å oppdatere med tur. Kanskje det er det bloggen skal bli. Turblogg med barnevogn og veien mot fullført Atlanterhavsløpet. Det er hovedmålet mitt for sommeren.

Miljøbevisst handling

Jeg gikk rundt og kjente på hjemme at jeg hadde lyst på cola, men vi var tom. Og hadde ikke lyst å dille med bilen for kun cola. Da måtte gutten vår kles på og stroppes i bilstolen, få festa den med belte i baksetet og kjørt 5 min. Så måtte vi løsna bilstolen og bært den inne i butikken og ut igjen, feste i bilen for å kjøre 5 min og hjem og kle av osv. Alt for mye dill for en cola flaske.

Og med det i tankene og at det var nydelig vær ute så hvorfor ikke trille en tur til butikken istedet. Er jo ikke en amerika reise akkurat. Tok frem barnevogna, kledde på gutten og fant frem pant og stelleveske og ut på tur bar det. Været var nydelig med litt kulde og masse sol.

Ut på tur fant jeg å tre bokser i grøfta så da ble det tre kroner ekstra i potten. Vil være miljøbevisst så da var det greit å plukke med seg det andre kaster. Ei krone her og der blir penger det å.

Trilla fint og rolig til Vevang og kom oss til butikken. Fikk tak i cola som planlagt og litt ekstra. Blant annet bakepapir som det var tomt for hjemme. Og iskaffe pulver. Satte meg i 5 min ved et bord inne i butikken, men det var ikke Guttungen enig i. Fikk likevel sittet der så jeg fikk i meg en liten matbit før vi gikk hjem igjen. Det skal coop på Vevang ha. Flott at det har kommet småbord med kaffe der inne så man kan ta en liten pause før man triller videre.

På vei hjem traff vi barna i bhg på Vevang. De skulle ut å gå en tur. Kjekt å støte på glade barn.

Trillet så hjem igjen i kulda. Var en flott 2 timers tur.

Hadde egentlig store planer om at gutten skulle få sove litt i vogna når vi kom hjem, men han hadde andre planer. Rakk å få inn varene jeg hadde kjøpt og da starta hylingen og han ville inn.

Etter bleiebytte og ut av ullklærne var vippestol babygym og opptak av "Ingen banker RBK" godkjent.

Var en flott tur i dag som må gjentas. Spesielt om jeg skal klare atlanterhavsløpet i juli.

Må klare målet mitt.

Endelig kom han

Ja i dag er det 13 dager siden lillegutt endelig kom. 12 dager over tiden og etter over 40 timer fra første rie kom endelig lillegutt til verden.

Han heter Nils Edvin og er vår lille gullskatt ❤

Det å bli mamma er utrolig. Både slitsomt og vakkert. Og det å se hvor lykkelig Jan var når han ble pappa er det vidunderligste jeg noen gang har sett før jeg fikk NE på brystet. NE er en sovebaby uten tvil enda og beste plassen er på mammas eller pappas bryst.

Han var stor å når han kom til verden. 53 cm og 3730g. Og mamma har tydeligvis fløte i melka for han var 3800g sist vi veide han.

Vi har bare begynt på ferden som foreldre og har mye å lære. Det er spennende å se hva fremtiden bringer 😊

Medaljens bakside med graviditeten

Det er 23 november og i morgen er det termin. Lillegutt i magen ser ikke ut til å ville ut med det første. Hadde han fulgt mitt eksempel så kommer han iløpet av dagen, men tviler sterkt på det. Er lov å håpe det skjer noe i løpet av dagen da.

Det jeg vil snakke om i dag da er baksiden av graviditeten. Jeg har hatt et rimelig bra svangerskap. Lite plager og vært frisk stort sett hele svangerskapet, men det har ikke vært helt smertefritt.

Kvalme:
Her skal jeg ikke klage da. I begynnelsen føles det nesten som om man skal dø av kvalme sies det, jeg derimot slapp unna med 2 ukers kvalme og kun to oppkaster. Nå i slutten av graviditeten har kvalmen kommet litt tilbake. Det er visst normalt i slutten sier dem, men når smertene i kroppen går over i kvalme da er det ikke gøy. Tør ikke tenke på hvordan fødselen blir om smertene gjør at kvalmen kommer og oppkast når men skal bringe et nytt liv til verden.

Tømmerstokker og vann i kroppen:
Vann i beina, låra, ansiktet og armene. Det kom først i fingrene hos meg, gifteringen ble for liten. Senere kom det i beina og armene. Om kvelden ser beina ut som tømmerstokker og sokkemerkene er tydelige selv om jeg ikke har brukt trange sokker. Føttene hovner opp slik at de er snart like høye som de er brede. Senene som vanligvis er tydelige blir borte. Ansiktet begynner å bli rundt å. For dere som har gått på kortison vet godt hva uttrykket "måneansikt" er. Nå i slutten av graviditeten føles ansiktet som det er begynnende måneansikt. Det er ikke noe gøy at ansiktet blir rundt og tydelig dobbelthake.

Energi:
Man kan lure på hva det er, for den er borte. Den kommer og går, men nå i slutten er den borte hos meg. Orker bare småting og så må jeg hvile. En kjøkkenstol eller sofa funker fint på dagen, og senga om natta. Selv bare det å skrelle poteter til middag eller gå en tur kan slå en ut for noen timer. En shoppingtur med mye gange er en flott mulighet til mange kafebesøk.

Matlyst:
Aldri hatt så stor matlyst som i starten av svangerskapet. Kunne spise og spise og ble aldri skikkelig mett. Den appetitten gikk heldigvis ned igjen og nå i slutten har matinntaket gått ned. Har valget mellom å spise meg stappa mett og omtrent bli kverket av oppstøt og utslitthet etterpå. Og det at man ikke har lov å spise alt heller. Spekemat frister for å si det slik, men har klart å holdt meg unna ustekt spekemat nå i 9 mnd. Har pakka ei ølpølse i fødebaggen da. Den skal nytes når gutten er ute. Sammens med brødskiver med pølse og agurk. Om så mannen må kjøpe alle 3 og ta med på sykehuset.

Smerter:
Bekkenløsning, vondt å gå, vondt å stå, vondt å ligge. Og aller helst skal man ikke ta så mye smertestillende heller. Hvile og varme er det som hjelper. Bekkenløsningen kom til meg i august/september og gjorde at jobben ble verre og verre. Derfor har jeg heller ikke jobbet siden september, men følte meg lykkelig at jeg klarte å jobbe til da. Nå når jeg går hjemme er jeg mer "lat" og beveger meg ikke like mye så smertene er sterkere. Prøver likevel å gå en tur om dagen. Akkurat nå rett før termin er tur/retur kapellet (ca 500m totalt) en passende tur. Spesielt siden bekkenet klager bare jeg går litt. Eller bare det å prøve å gjøre noe mens man må stå en stund. Bare det å stå å skrelle poteter en stund kan være nok til at man må sette seg ned etterpå for ryggen og hoftene klager. Å det å prøve å gå fort, nei det er bare å glemme.

Babymagen:
Den er egentlig ikke noe å klage på i begynnelsen. Ja den vokser fint og trutt, men i slutten når man er på sitt største da blir det tungt. Jeg skulle hatt håndtak i alle vegger og i senga. Det tar tid å komme seg fra en plass til en annen om man ligger. Den 3-4 kg tunge babyen inni der gjør det at å snu seg kan være et lite mareritt om du legger til bekkenløsningssmerter og ikke noe å holde seg til å hjelpe seg med. Og sitter du godt å skal ut av for eksempel sofaen må du ake deg ut. Noe som kan se rart ut og være smertefullt. For å ikke snakke om du skal gjennom "Smale" steder. Da er alt for trangt og du må kanskje finne en annen vei. Eller deise ned noe med enten rumpa eller magen. On the Bright side så har du plutselig et ekstra kaffebord. Hvem trenger stue/kjøkkenbord når fatet kan balanseres på magen. Ikke at krabaten inni er enig for han sparker og protesterer høylydt på det.

Hormoner:
Enkelte er skikkelig hormontroll under graviditeten. ALT er GALT i deres øyne. Der har jeg vært heldig og sluppet unna. Eller kan heller si at mannen har sluppet billig unna den biten. Jeg har vært litt mer irritert, men ikke noe mer enn hva jeg er til vanlig under PMS. Trur han skal si seg sjeleglad for den biten.

Ventetiden:
Når man har kommet til tiden før termin og babyen kan komme når som helst, men ædda bædda det gjør den ikke. Jeg er ganske sliten nå og har villet at gutten skal kommet ut siden halloween siden han da ikke ville vært prematur. Nå er det dagen før termin og han trives like godt der inne. Jeg er klar for å hilse på gullet og se hvordan han er, passer han til navnet vi har valgt og lignende. Kommer han til å være inne der til overtidskontrollen 1 desember og må jeg settes i gang. Hadde han fulgt mitt eksempel hadde han kommet i dag, men det er veldig minimale sjanser for at det skjer nå.

Selv om graviditeten har mange baksider har den også vært god da. Jeg har vært frisk fra crohnsen stort sett hele svangerskapet og ikke hatt noen sykedager pga svangerskapet. Har måtte bytta en og anna vakt pga legetimer osv, men det har gått greit. Nå gjenstår bare det vanskeligste gjennom hele graviditeten, fødsel og ventetiden til den kommer. Det går rimelig treigt nå for å si det slik.

 Her ser dere meg 40+0 på mandag. Nå i morgen er jeg ved termin. Tiden har gått fort og nå er jeg klar for å bli mamma. Håper bare lillegutt inni magen syns jeg er en god mamma.

 

(Og om noen skulle lure brukte jeg hele dagen på å skrive dette innlegget. Kom ikke skikkelig i gang på dagtid.)

 

Happy halloween

Vil ønske alle sammen en god Halloween. Jeg skal nok ikke forlate gården i dag, men fikk et lite innfall å kle meg ut likevel.

Fant ut da at onepiecen min er for liten med høygravid mage og stor rumpe. Men ligner veldig en teletubby da uten antenne.

Happy Halloween

Overrasket på søndag

De siste månedene har flydd her hos oss. Mye innkjøp og nye møbler har kommet i hus. Om ca 2 måneder kommer nemlig et nytt familiemedlem i hus. En liten gutt som har levd godt og fått tumla rundt i magen min.

På søndag skulle jeg og mannen til lillesøs for å feire minsteguten hennes sin 5 års dag som var på mandag. Været var fint og jeg hadde endelig klart å overtalt mannen til å bli med. Noe som ikke er en enkel oppgave.

Kom til Skarseth og svogeren min kom ut. Fikk beskjed om at jeg fikk slippe trappene og skulle gå inn nede. Der inne var det dekt på med blå duk og mamma stod å filma noe. Og søstera mi, tremenningen min, dama til søskenbarnet mitt, ei venninne og svigerinna mi var der å. Med de minste barna. Ble egentlig veldig paff for på bordet stod det en dekorasjon it's a boy. Først da skjønte jeg at dette er ikke en bursdag. Dem hadde overrasket meg med babyshower ❤ ble helt fortumlet og hadde ikke ord.

Mannen kom og som et spørsmålstegn og hadde heller ikke peiling. Men trur egentlig han ble glad for da slapp han familieselskap.

Jeg hadde en fantastisk dag/kveld med de. Fine gaver, masse god kake og bæsjebleier konkurranse. Ironien var at jeg vant den siden jeg tydeligvis klarte å gjette hvilken sjokolade som var i bleia 😝

Det var en uforglemmelig dag og jeg gleder meg mer nå til gutten kommer. Spesielt siden han begynner å bli veldig sterk og det kjennes veldig godt når han sparker, strekker seg, bokser og prøver å rømme. Gode lille gutten 😍

Jeg er nå 31+1 nå og terminen er en måned før jul. Håper egentlig han kommer litt før, men han får bestemme selv.

Her er et bilde av lillegutt. Er spennende å se hvem han er lik når han kommer ut. Til nå ser vi at han har nesa til bestefar sin på Morsiden.

Våren i anmars

Midten av april er nådd og vårsola Har tittet frem. Bob begynner å få lange turer oftere og hestehov titter frem her og der.

Lørdagen som var gikk jeg tur med søskenbarnet mitt Victoria og nå i dag ble det trilletur med tremenninger min Ros-Mari og faddergullet Ivar. Bob er selvsagt med og han får sprunget seg for å si det slik.

Det blir en spennende vår/sommer/høst fremover med mye som skjer. Først og fremst er det superkiwiaden den 15-16 mai i Oslo. Den gleder jeg meg på :) sommerlig antrekk er fint så sant at været holder til det.

Men til da får jeg la pinnene gå. Dette er nyeste prosjektet jeg jobber med :)

Første dagen i mitt liv

Det skulle vel vært 11 august i 1985.

Men det har vært mange første nye dager.

Første dagen i barnehagen (den husker jeg ikke)

Første skoledag (husker Glimt)

Den dagen jeg ble konfirmert (stor dag)

Den dagen jeg fikk lappen (herlig dag)

Den dagen jeg flytta hjemmefra for første gang (øverbøen 19)

Min første voksne kjæreste (lykkelig da, men drittsekk senere)

Dagen jeg møtte min mann. 11 august 2006

Dagen vi flyttet sammen (gautvika)

Dagen vi flytta til Gaustad

Dagen han gikk ned på kne for meg.

Dagen vi gifta oss.

Det er mange slike dager.

Dagen jeg ble tante for første gang

Dagen jeg kjøpte meg min første bil (mitsu)

Dagen vi fikk Bob

Og de mer negative dagene

Dagen pappa døde

Dagen bestefar døde

Dagen jeg kjørte utfor og vraka bilen

Dagen jeg fikk vite at en tidligere klassekamerat hadde død i bilulykke

Dagen da praksisen på høyskolen ikke ble godkjent.

Men i dag er en fin dag. Nydelig vær, Bob er i godt humør. Dette blir bra :)

Babbel fredag

Jeg har mange tanker som svirrer til vanlig. Enten det er mer filosofiske retninger eller mer enkle tema. I dusjen i dag gikk tankene for eksempel til jobben og ting som skulle vært gjort der, eller har skjedd. Er ikke noe å poste på nett, men det er noe som svirrer. I likhet med å kjøre bil. Selv om jeg kanskje gauler til Staysman på stereoen og følger med veien, svirrer tankene rundt omkring. Julegaver for eksempel gikk mye i tankene før jul. Eller håndarbeidsprosjekter. Hva jeg vil strikke, hvilke farger. Hva skal jeg ha til middag? Hva skal vi gjøre i helgen? Bestille togbilletter til Trondheim. Hvilket hotell?

 

Samme med diskusjoner vi gjerne har når vi er samlet. Det begynner gjerne om jobben, som går over til spølelsesprat om at huset her er hjemsøkt, noe om vikinggrav under huset til naboen til mamma. Så til baking, hunden vår som skal gjete, når han stakk av ut bakveien. Sauegjeting, sykdom, tilbake til jobb og slikt fortsetter det. Jeg har av å til lurt på hvordan vi klarer å variere diskusjonene så mye. Har av å til hatt lyst å skrive ned hvert et tema i en samtale og sett hvor mye vi faktisk snakket om.

 



Nei det beste er vel å finne frem pinnene og strikke litt. Dette er et gammelt bilde, men det beskriver hva jeg burde gjøre. Men det jeg burde gjort i stedet er å finne frem kjøttdeig og lage taco. Mannen ønsker seg taco fredag.

Bare for nysgjerrigheten sin del hva bruker dere på taco?

Vi har som regel: salat, mais, rømme, ost, agurk, eple, paprika, tacosaus og knuste tortillachips. I tillegg har vi av å til Kiwi og vannmelon oppi.

Lmf hyttetur

Jeg var så heldig nå i Januar å få dra på hyttetur. #Lmf landsforeningen mot fordøyelsessykdommer arrangerer ungdomstur til Hafjell. Vi sitter nå 25 stykker på samme hytta i Hafjell. Det har vært skravling, spising, spill, latter og god stemning.

Oppdaget at jeg har vært dårlig til å lagre bildene.

Det er en spennende tur med informasjon og mest sosialt. Selv om man kan lure på hvor sosialt det er når alle sitter med mobilen oppe (som jeg gjør nå kremt.)

Skal nå nyte siste dagen på hytta før vi reiser hjem i morgen.

I tillegg fikk jeg vite at søskenbarnet mitt fikk babyen når jeg dro så det gjorde dagen min i går.

God Helg :)

Dag 6 og 7

Forrige uke gikk greit men slutten var ikke like god skulle nå 70 dag 6 men slik gikk det ikke. Var i kristiansund og etter en lang bytur ble sofaen for god.

Søndagen ble hviledag. En lat dag men fikk nok skritt til å klare ukesmålet såvidt.

Nå denne uka har jeg samme målet. Mellom 70.000 og 100.000 skritt.

Har egentlig et håp å komme til 80 nå da i det minste men 70 er minstemålet.

For dere som vil følge med. Heng dere å på.

Instagram: FruGaustad

#FruGaustadUtfordring #UkensUtfordring

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Fru Gaustad

Fru Gaustad

31, Eide

Gift kvinne som lever hvetebrødsdagene med mann og Hund.. Og snart baby:) Instagram Frugaustad Snapchat Missnerland

Daisypath Anniversary tickers Blogglisten

Kategorier

bloglovin

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits